The stars are the street lights of eternity

Natten... Alle kroppens muskler gir nærmest konsekvent slipp på spenningen bare jeg smaker på ordet.

Natten er min desiderte favoritt av alle døgnets tider.

Det å bare kunne lene seg langsomt tilbake mens mørket senker seg,

lukke øynene og trekke pusten dypt mens man nyter stillheten, og ensomheten.

Etter midnatt kan det føles som om tiden nærmest stopper opp og står stille. Helt stille.
Intet stress, intet mas - bare absolutt fred, ro, og stillhet. Frihet.
Den upriselige følelsen av å få styre skuta helt på egenhånd, uten noen form for forstyrrende elementer utenifra.

Jeg omfavner den svarte natten, tar ofte med meg penn og skriveblokk

og rigger meg til i hjørnet av vinduet. Med månen som eneste lyskilde,

tillater jeg meg å bare nyte og grundig absorbere alle sanseinntrykk,

mens jeg skuer lengtende ut av vinduet og opp mot himmelen

- ut mot den uutgrunnelige evigheten.