Hva er livet?

Dette evige spørsmålet kan virkelig få tankekverna til å lukte svidd.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg overbevist om at det ikke finnes noen konkret mening med livet.
Livet bare er.

Du er født, og så dør du. Jeg tror det er så komplekst enkelt som det.

Vi er en tilfeldig del av altet, som samtidig er ingenting.

Du, med alt du er, er bare et lite øyeblikk i menneskets historie

- og ikke engang et tusendels sekund i universets historie.

Samtidig dør vårt univers en langsom, men sikker død, og om noen billioner år

vil alt vi mennesker noen gang har kunnet erfare opphøre, og være borte for alltid.

For min del er det noe litt melankolsk vakkert over dette,

og det burde få en til å sette pris på hvert sekund man har her på jorda

da vi aldri vil få vår tid her tilbake.

Det ene sekundet til det neste er bittesmå sandkorn i ditt eget livs timeglass som renner ut.

Gårsdagen vil for alltid være borte, fremtiden eksisterer ikke, og i takt med en tikkende klokke bringes du stadig nærmere din egen ende. 

Øyeblikk for øyeblikk. Dag for dag.

Det eneste vi kan gjøre er å være tilstede i og sanse de øyeblikkene vi har med alt vi er,

både gode og vonde - for når alt kommer til alt er å oppleve livet i nåtiden det eneste vi har.