lørdag 24. september 2016

Your writing voice is the deepest possible reflection of who you are

The job of your voice is not to seduce or flatter or make well-shaped sentences.

In your voice, your readers should be able to hear the contents of
your mind, your heart, your soul.


Writing - working through, processing and transforming the chaos of thoughts and feelings
into concrete words - always have and always will be my way of breathing.

At some point, you have to decide who you are and what matters morally to you

Jeg vet det er en del som gjerne får en litt vond smak i munnen av veganere, og som ofte også anser veganere for å være smått forstyrrede i hodet. Jeg vet enkelte også føler at de som fronter veganisme gjør det med bakenforliggende intensjoner om å briljere som en form for "overmenneske" i forhold til andre som ikke fører samme livsstil, og derfor lett opplever irritasjon i den forbindelse.

Nå kan jeg riktig nok bare snakke på vegne av meg selv, men det å fronte veganisme er på ingen måte med noen intensjon om å "heve seg over andre" eller innebærende indirekte fornærmelser mot ikke-veganere. Tvert imot. For min del handler det å leve som veganer om nettopp likeverdighet, oss alle imellom. Gjennom veganisme har jeg simpelthen funnet en måte å leve i tråd med meg selv og mine verdier, noe som for meg er livsviktig for at jeg i det hele tatt skal kunne klare å leve med meg selv, uten torturerende dårlig samvittighet over bidrag til ødeleggelse og lidelse hos andre levende vesener - likefullt mennesker som dyr.


Jeg er på ingen måte interessert i å skulle tvinge mitt livssyn og mine verdier nedover hodet på andre, eller å uglese mennesker som mener annerledes enn meg. De som omgås meg i hverdagen anses på ingen måte som prosjekter for misjonering med mål om omvending, og hører ikke en dritt om veganisme med mindre de selv er nysgjerrige og spør. Jeg lever simpelthen mitt liv slik jeg selv ønsker, mens andre lever sine liv slik de ønsker - alle med gjensidig respekt for hverandres valg. Verre er det ikke.

Grunnen til at jeg anser mine sosiale media-kanaler som en ålreit arena for å fronte min hjertesak og mine tanker og følelser rundt dette, er rett og slett fordi folk der inne selv kan velge om dette er noe de ønsker å interessere seg for, eller om de foretrekker å scrolle videre. Veganisme er også en form for interesse, på samme måte som mange interesserer seg for f.eks. politikk, vitenskap osv, og derfor gjerne fronter sitt engasjement i forbindelse med dette. Mine mest meningsfulle interesser her i livet - som kampen for dyrevelferd, omsorg for mennesker og hensyn til miljø - kan alle kategoriseres under det å leve vegansk, og veganisme er derfor noe som oppsummerer mye av hva jeg brenner og interesserer meg for.

En annen faktor er egne tidligere erfaringer; jeg har tross alt ikke vært veganer hele livet jeg heller, og husker selv hvor betydningsfullt det var for meg å snuble over åpenhjertige veganere som delte av seg og sitt, slik at jeg kunne ta til meg nye synspunkter og ny lærdom som viste seg å bli svært viktige holdepunkter for meg som menneske. Før den tid levde jo også jeg på bølgen av alt de fleste av oss har blitt lært opp til og vært vant med fra vi var små.

En annen viktig årsak til at jeg føler behov for å dele mitt engasjement, er det unektelige faktum at det som med tiden er blitt vårt "tradisjonelle" levesett og vårt enorme konsum på så mange forskjellige områder, aldeles ikke gjør miljøet eller jorda vår noen tjeneste. Det er rett og slett ikke bærekraftig og bidrar til massiv ødeleggelse av vår dyrebare natur, i tillegg til utryddelse av verdifulle dyrearter. Dette vil berøre alle mennesker uansett standpunkt, da vi alle tross alt befinner oss ombord i samme skute. Vi klarer heller ikke å fordele ressursene våre, noe som bidrar til sult og nød hos de mindre priviligerte enn oss som er så heldige å få leve her i et av verdens beste land. Dette er noe som angår oss alle, og noe hver og en av oss er med på å påvirke hver eneste dag, enten vi liker det eller ikke. Jeg har rett og slett et ønske om at flere vil få øynene opp for hvilke avtrykk man faktisk etterlater seg på planeten, og ikke minst konsekvensene av det.


Kort oppsummert: Hvordan folk ønsker å leve livene sine og hvilke valg folk tar mener jeg må få være opp til hver enkelt, uten at andre skal legge seg oppi eller synse og mene så mye om det. Så lenge man i hvert fall prøver å være et godt menneske, har igrunn ikke jeg så jævlig mye å utsette på folk.

Du vet, en kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Klisjè, men det er slik jeg ser det. For min del handler veganisme om å utrette små positive forskjeller der jeg har mulighet, og dersom jeg i tillegg skulle kunne inspirere noen på veien er det bare en verdifull bonus.