mandag 17. desember 2012

Christmas is not a time nor a season, but a state of mind

Så stod julen på dørterskelen igjen. Rundt om i verden sitter mange barn og unge med sommerfugler i magen og venter i spenning på den store dagen - og i mange tilfeller er det gjerne de store og dyre pakkene under juletreet man ser frem til med aller størst begeistring. Barna gleder seg, mens foreldrene river seg i håret og uttrykker sin misnøye over hvor dyrt alt har blitt.

For det er ikke til å feie under teppet at julegavene har en tendens til å bli dyrere og dyrere for hvert år som går. Og i takt med forventningene og kravstorheten blant oss som stadig vokser, øker også frustrasjonen over hvor dyrt det er blitt å feire jul. Den genuine givergleden er i mange tilfeller for lengst død og begravet, og skulle man komme i fare for å nevne at man har planer om å gi bort hjemmelagede gaver til jul, blir man nærmest ansett som spedalsk. Slik det fungerer i dag er det ofte ikke "bra nok" å bli gitt noe egenlaget, til tross for den tid og energi giveren med omtanke har lagt ned i å skape noe unikt, til akkurat deg. Det skal helst være mest mulig effektivt å gjøre unna julegavehandelen, og å kaste rundt seg mest mulig penger er gjerne det som er blitt normen. Lenge leve materialismen.

Men så har vi jo også de som, av ulike årsaker, kanskje ikke har all verden med penger. De som må jobbe hardt for å i det hele tatt få endene til å møtes, men likevel ikke har råd til å gi noe til sine barn og sine kjære - samme hvor mye de skulle ønske de kunne. Slike skjebner finnes det dessverre mange av der ute, og det er viktig å ha i bakhodet at julen ikke nødvendigvis er utelukkende positiv for alle. Mange barn er redde i julen, grunnet urolige og utrygge forhold i hjemmet. Mange er syke. Mange er alene. Mange har ikke tak over hodet, og vandrer ensomme ute på gaten. Mange får ikke engang mat på julaften. - Vi som er så priviligerte at vi kan ta en noenlunde stabil hverdag for gitt er heldige. Forferdelig heldige! Derfor ønsker jeg å oppfordre deg i tiden fremover til å åpne øynene og se litt ekstra til de som trenger å bli sett, og utvise litt ekstra oppmerksomhet overfor dine medmennesker. Gjør ditt for å bidra til å beskytte barn som trenger beskyttelse, og vie litt av din tid til å berike en ensom sjel. Gi en oppmuntring til noen du vet har behov for det, og til de som kanskje ikke har det så greit. Det koster så lite.

Julen er dessverre også for mange knyttet til døden. Det kan se ut til at det er flere mennesker som dør i julen enn ellers - mange av egen vilje. Jeg har selv mistet en av mine aller nærmeste til en slik skjebne, og går derfor med noe blandede følelser julen i møte. Det å miste noen gjør vondt. Det smerter dypt i sjelen, og etterlater et enormt tomrom det er vanskelig å fylle. Til alle dere andre der ute som har mistet noen dere hadde kjær, vil jeg gjerne si at mine varmeste tanker og medfølelse er hos dere, alle som èn. Det er lov å sørge litt i julen, og det er lov å savne de som har gått bort. Bare husk å verdsette de gode minnene, og ha fokus på å la disse få leve videre til glede for deg som er etterlatt. De vi har mistet skal minnes, og vil alltid være en del av oss uansett hva.

I mitt hode handler ikke julen om penger, dyre gaver og fråtsing i mat. Julen handler for meg mer om å kunne tillate seg selv å lene seg tilbake og senke skuldrene, finne indre ro, leve i nuet, og ta seg ekstra god tid til å nyte den særegne julemagien. Vise ekstra omtanke for og tilbringe tid med de man er glad i - simpelthen feire det vi er så heldige å ha. For meg er julen en tid for ettertanke, nestekjærlighet, fellesskap og omsorg - tross alt er faktisk dèt de beste gaver man kan gi samme hvor klisjè det måtte høres ut.

Når det er sagt, vil jeg avslutte med å ønske alle sammen
en riktig fin førjulstid, og en gledelig høytid. 

Måtte dere alle få en fredelig og riktig god jul.