Med tiden har jeg faktisk selv utviklet meg til å bli min egen beste venn - til tross for at jeg riktig nok også har stunder hvor sinnsstemningen er mørk, hvor jeg avskyr mitt eget vedkommende mer enn noe annet og brutalt transformeres til min egen verste fiende, men det er en annen historie. For meg er kvalitetstid med meg selv livsviktig, og ikke minst helt essensielt for min mentale helse. Alenetid hvor jeg kan leve meg inn i min egen verden, hvor det utelukkende er min egen sjel og mine verdier som regjerer. Et sted ingen andre får slippe inn, og hvor den virkelige verden og menneskene i den holdes på god avstand. Der mange har en tendens til å drikke eller ruse seg for å flykte fra hverdagen, flykter jeg inn i meg selv - hvor dypdykk i refleksjon gjennom musikk, skriving og maling er min sjelelige terapi.
Frivillig ensomhet - et helende univers i seg selv. Dette er mitt ultimate fristed. Langt vekk fra en på mange måter kynisk og brutal virkelighet.
Ikke minst har jeg innsett viktigheten av å ikke gå på akkord med seg selv for å skulle tilfredsstille andre, noe jeg mener flere, for sin egen del, også burde være betydelig mer oppmerksom på. Det å urokkelig tørre å være seg selv 100% i en verden som gjerne forsøker å omforme deg til noen annen, er etter min mening en av de største bragder. Spesielt i dagens samfunn hvor folk flest er lidenskapelig opptatt av å mene så mangt om så mange, og hvor fordommer blomstrer i all sin frodighet.
Vær alltid en førsteklasses utgave av deg, ikke en annenrangs utgave av noen andre. Tenk selv, lev selvstendig. Vær den du er - ikke din idè om hva du tror er andres idèer om hvordan du skal være. Og ikke minst; bær ditt genuine selv med stolthet.
Aksepter ingen andres definisjon av deg og ditt liv, men definer deg selv. Aldri tillat deg å endre din unikhet for å skulle kunne bli akseptert og likt av andre, eller for å passe inn i andres mal. Skal man til enhver tid tilpasse seg hver enkelt av andre menneskers personlige preferanser, vil man med tiden dømmes til en unødvendig slitsom tilværelse hvor et utall ulike falske personligheter oppvakt må sjongleres, hvorav samtlige frarøver deg din rett til å føle deg vel i eget skinn og sinn. Vær tro mot din identitet, og de rette menneskene vil respektere og sette pris på den virkelige deg, hvilket etter min mening oppleves så mye mer betydningsfullt enn å skulle håve inn anerkjennelse for noe uekte og oppkonstruert.
Så lenge man har gode intensjoner og gjør sitt som et medmenneske, burde det være revnende likegyldig for andre enn deg selv hvem du er eller ønsker å være.
Omgi deg med mennesker som gjør deg godt, som nærer deg og setter pris på deg. Ekskluder de som fungerer motsatt. Livet er for kort til å kaste det bort på noen som ikke aksepterer og verdsetter deg for den du er. Med nærmere 7 milliarder av oss her på jorden burde det være nok av mennesker av eget kaliber å velge å omgi seg med, fremfor å forsøke å endre på de man finner ulik seg selv. Vi er alle forskjellige, og godt er det. - Og det skal være rom for hver og en av oss.
Noe annet som for meg er svært dyrebart, er evnen til å gi faen. Det å ikke være avhengig av at andre skal like deg for at du skal kunne ha det bra med deg selv. Det å ha mot til å ytre sine egne genuine meninger og synspunkter selv om man måtte være alene om dem, og å usensurert vise seg i sine ekte farger uten redsel for eller evne til å bry seg om noen skulle mislike deg for det. Jeg personlig gir en særdeles fin faen i om noen skulle se rart på meg fordi jeg ikke streber etter å passe inn i den såkalte "normalen". Jeg har simpelthen ikke det behovet for at folk skal like meg. Jeg hverken ønsker eller er interessert i å sammenligne meg selv med eller konkurrere med andre. For meg er det aller viktigste å være tro mot meg selv, og ikke legge lokk på den jeg er. Bare slik kan jeg være lykkelig. Jeg aksepterer og respekterer meg selv akkurat slik jeg er - like fullt mine svakheter som styrker - og omfavner min menneskelighet, noe som gir en verdifull form for livskvalitet. - Gjør deg selv samme tjeneste.
Det sies at frihet er en type sinnstilstand, hvilket etter min mening er helt korrekt.
