What we think, we become

The longest and most important journey, is the journey within yourself.

Growth comes when you realize you don't have to experience life the way you have been told to.
There are as many different realities as there are souls on earth.

Allow yourself to focus inward, 
discover and get to know the language of your own soul.

Open up. Learn how to truly see.
Trust your intuition. Trust your instincts.
Realize that everything connects to everything else.
Like rings in the water.

Develop and establish independent wealth and peace within yourself. Be it, talk it, think it.

Remember being poor is not having too little. It is wanting more.

Take time to reflect upon all the things you are thankful for.
Practice gratitude. Be kind. Strive to be a good animal on this planet.

Life is a journey, not a contest.

We possess only the happiness we are able to understand

Happiness is an inside job. Don't assign anyone else that much power over your life. Whatever you are searching for in others, you have the power to create within yourself, and of even greater value.

The true secret of happiness lies in taking a genuine interest in all the details of daily life. It's in the little things, which you are free to embrace and make meaningful in your own unique way. It is not how much we have, but how much we open up to appreciate and enjoy. You don't have to chase extraordinary moments to find happiness - it is right in front of you, if you're just paying attention and practicing gratitude.

"What we call the secret of happiness

is no more a secret than our willingness to choose life."

- Leo Buscaglia

I wake up every day, and I choose life. To appreciate the freedom of being able to make my own choices and mistakes. To occasionally stumble and fall - but also rise again, a richer and wiser soul than yesterday. Whatever struggle I may find myself in today, is developing the strength I need for tomorrow. I trust that every aspect of life serves a purpose. I choose to feel life, with all that it consists of - to not deny my humanity, but embrace it.

It is, of course, not possible to experience constant euphoria - what kind of life would that be anyway, with nothing to challenge our spirit in order to grow and understand our potential. But, if you just allow yourself to be grateful, you can find happiness in everything. Even where you least expect it.

One should not rely on mere words or actions, but everywhere search for the intention behind them

You can stumble, you can fall, you can fail

- at the end of the day it's all about your intentions.

What truly matters is that you channel your spirit into being a good animal on this planet.

Fra happy-go-lucky fucktard til emo Aune Sand på fleinsopp, and repeat...

Av og til er det som om jeg sitter i et kjøretøy som plutselig svinger av innover en jævla avsides vei.
Rattet låser seg, og inn i uvisst territorium bærer det avsted, på en helvetes frodig hva faen-safari.
God, gammaldags bærtur. Frittgående mongo på litt ufrivillig oppdagelsesferd.

Tusen åpne spørsmål. Ingen åpenbare svar.

Tidvis mister jeg simpelthen litt grepet og stagnerer litt i et nærmest lammende behov for å forstå livet.
Down the rabbit hole... til den grad at jeg nesten stiller spørsmålstegn ved min egen forstand
og plotter inn akuttpsykiatrisk på speed dial.

En slags fortapt sjels søken etter noen form for hensikt eller dypere mening
- uten å ha noe som helst begrep om hvor jeg skal lete, eller hva jeg egentlig leter etter.

Går meg rett og slett på et vis litt vill i eget sinn.

Hver gang med samme påtvungne konklusjon, etter en litt heavy mental runddans;
at kanskje ikke alt kan eller skal forstås - og må i meg selv til slutt bare etablere en slags aksept for det.
Fuck it, back to biz. Livets ablegøyer venter - døm gjør seg ikke sjøl.

Spørsmål uten svar

Vi har alle våre stunder

Av menneskelige grunner

En følelsesmessig feide

Som krever aktivt indre arbeide

Ruste opp hodet og streve

I strid for å overleve

Eksistensielt vinn eller forsvinn

Som dog i det store bildet betyr ingenting

Utfordringen å finne mening i å forbli

I livets paradoksale ironi

Mørket destruerer ikke lyset - det definerer det

Smerte i livet vil alltid komme og gå, som bølger i vann
- naturlige ringvirkninger av omstendigheter i bevegelse.

Livssmerte har gjerne en tendens til å nokså brutalt vingeklippe et sinn.
Og dersom den over tid ikke prosesseres og bearbeides,
vil man i det etter hvert betente mørket risikere å miste erindringen om at man faktisk kunne fly i utgangspunktet.

Uansett hvor vondt det måtte gjøre, må du tørre å møte smerten ansikt til ansikt når den gjør inntog.
Sette deg til bords med den - lytte til den, føle på den, og akseptere den som en naturlig del av livet.

Det finnes ingen bærekraftig snarvei rundt.

Med tiden til hjelp vil du på et eller annet vis klare å jobbe deg gjennom den,

og vil da underveis ha blitt næret med et berikende mot, en verdifull styrke og visdom du ikke ville utviklet ellers.

Upriselig lønn for ærlig arbeid.

Det er tross alt ingenting her i livet som kommer gratis.

Bak alt vakkert, ligger noen form for lidelse
- det er to sider av samme mynt.

Intet lys uten mørke.