Livet har ikke alltid vært så lett for vår lille familie.
Jeg er så lei meg for at alt ble som det ble. Og jeg er så inderlig lei meg for at jeg ikke fikk tatt farvel med deg før du dro... plutselig var det for sent, og det kommer jeg nok alltid til å klandre meg selv for. Det er så mye jeg gjerne skulle ha sagt, men som jeg nå føler jeg ikke har andre steder å gjøre av enn i skriftlig form - med et lite håp om at universet kanskje bringer det videre til deg der det hører hjemme.
Takk for alt du var for meg som liten, for alt du lærte meg, og alt du gjorde for meg - det er jeg deg evig takknemlig for. Jeg tenker med glede i sjela tilbake på mine barneår som «mormorunge» på gården - selv om du var «hundre millioner streng», som jeg så freidig hadde ordlagt meg en gang jeg ikke fikk vilja mi.
Det er mye vanskelige følelser i disse dager, og ikke minst mange minner som spirer opp igjen gjennom lokket jeg la over alt jeg måtte flykte fra og fortrenge. Sorgen over det vi mistet på veien er vond å bære, men det er de gode minnene vi må ta vare på, og det er de som vil leve videre og dyrkes i meg. Familiesårene er hva de er - selv om de ble dype og uhåndterlige, må vi i stedet for selvbebreidelse på et vis lære oss å bli fortrolige med at det ikke var noens skyld. I en perfekt verden ville ting vært annerledes. Men som dessverre du også så brutalt fikk erfare altfor tidlig, er livet og menneskelig eksistens alt annet enn perfekt.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk bære deg til ditt siste hvilested. Jeg håper du på ditt vis var der med meg, og at der du er nå er en fredeligere verden enn hva den fysiske verden var. Jeg håper du er lykkelig i et slags naturens paradis, med evige turstier i dype skoger, rikt dyreliv, og en gjennomtrengende helbredende ro til ditt aller innerste.
Jeg har vel egentlig ikke helt innsett hvor lik jeg er deg på mange måter, før nå... og du skal vite at det er noe jeg holder kjært.
Å få slekte på deg er en gave, og en ære. Sterke menneske. Tusen takk.
Sov godt, mormor.
Vit at jeg er evig glad i deg, og at vi skal sees igjen, rike av erfaringer og klokere enn i det jordlige liv.
Kjærlighet fra mormorungen din.
