Reality is merely an illusion, albeit a very persistent one

Vi mennesker ser som regel ikke ting slik de er, vi ser ting utifra hvordan vi selv er.
Vi ser en virkelighet farget av og dermed tilpasset vår egen mentalitet.
Din virkelighet er "virkelig" nettopp fordi du oppfatter den slik.

Så da kan man jo spørre seg; hva er egentlig virkelig virkelighet?

Om man stripper seg selv for egne tanker, følelser og refleksjoner
- hvordan vil den egentlige virkeligheten da se ut?

Med dette får vi jo da også et annet tankeeksperiment, for med frafall av
individuelle tanker, følelser og refleksjoner - hvem vil man da stå igjen som?
Det er jo et unektelig faktum at disse evnene i stor grad definerer hvem man er.
Men, hva er de egentlig? Hva er en tanke? Hva er en følelse? 

Til syvende og sist er jo dette bare noe hver enkelt av oss oppfatter,
og ikke noe som virkelig eksisterer - forutenom i våre egne sinn.
Tankenes tilstedeværelse er utelukkende i vår egen fantasi
- likevel utgjør de en betydelig større del av oss som levende mennesker
og definerer på mange måter vår eksistens mer enn vårt fysiske aspekt,
som jo til gjengjeld faktisk er konkret beviselig i det virkelige liv.

Vi har i stor grad oversikt over hvor vårt fysiske stammer fra, men - hvor kommer tankene fra?
Hvordan oppstår de? Og hvordan kan noe være så fjernt,
men likevel være i stand til å definere virkeligheten?

- Og da er vi tilbake til start, for faktum er at de gjør jo egentlig ikke det.
Virkeligheten er subjektiv, basert på enkeltindividets unike måte å sanse omgivelsene på.
Du har din virkelighet, jeg har min.

Så, igjen: Hva er egentlig virkelig?