Healing isn't linear

Heling gjennom terapi er ingen harmonisk affære - tvert imot, det er beinhardt og smertefullt arbeid. Det er frustrasjon og angst, sorg, sammenbrudd, sinne, mestring, håp, tilbakeslag, tårer, utmattelse, motløshet, limbo - and repeat...

Gamle sår som rives opp og fossblør så det føles som du vil blø ihjel betyr imidlertid ikke at du feiler - det betyr at prosessen faktisk fungerer. Det betyr at du klarer bryte gjennom fortrengingsmuren, får tilgang til kjernen, og dermed mulighet til å jobbe med den.

Man vil jo aldri kunne endre hva som har skjedd,

men med riktig hjelp og riktige verktøy kan man utrolig nok i vesentlig grad endre hvordan hode og kropp forholder seg til det.

Med tid, kampvilje og kontinuitet, vil etter hvert nye nervebaner i hjernen begynne å dannes. Nye indre byggeklosser vil skapes, gjennombrudd formes, og i andre enden vil du gradvis tre ut som en enda sterkere og stødigere utgave av deg selv - og det vil være verdt alle sjelerivende kamper.

Å jobbe seg gjennom traumer er riktig nok ensomt og usynlig arbeid ingen klapper for,
så glem ikke å gi deg selv den anerkjennelsen det faktisk fortjener
- og vit at du ikke er alene.

Til alle fellow kompleks PTSD-fightere, og traumeoverlevere for øvrig, der ute: Ikke gi opp. Alle disse nyansene er veien til målet, og du er sterkere enn du selv tror. Jeg lover.