Noen dager både krever og koster det mer å være menneske enn andre dager
- sånn er gjerne livet for oss alle sammen.
Å gjøre sitt beste kan se vidt forskjellig ut fra dag til dag,
og enkelte ganger kan du faktisk ha gjort ditt aller beste bare ved å ha dratt ræva di opp av senga.
Og det er helt greit.
Små seire er også seire,
det er viktig å minne seg selv på når eksistensen tidvis suger litt slapp kukk
og du kjenner deg like funksjonell som kombinasjonen sovetabletter og dritepiller.
Da gjelder det rett og slett å velte fokuset innom at det vil komme bedre dager,
og i mellomtiden forsone seg med at det mest produktive man kan gjøre i blant
faktisk er å ikke gjøre en damn shit (les: hvile) for å komme seg back in biz.
Ingen eller ingenting - og aller minst du - er tjent med at du brenner lyset i begge ender.
Skal du ha noe å gi til omgivelsene dine, må du gi til deg selv først.
Du får ikke bydd på et glass vann fra ei tom kanne.
Mennesket er et komplekst maskineri,
og krever vedlikehold deretter.
Og så vil til gjengjeld de gode dagene på et tidspunkt vende tilbake igjen,
som da gjør det verdt å holde ut de tunge.
Livet er en hårfin dans mellom lys og mørke
- og viktig å huske er at det ene ikke ville eksistert uten det andre.
Intet lys uten mørke,
hvorav mørket definerer lyset og gjør det desto mer verdifullt.
