The purpose of music is to release us from the tyranny of conscious thought

Music. My medicine.
My own personal brand of heroin, of which I desperately need my daily fix.

You close your eyes, turn up the volume, and lean back entering a distant universe within yourself.

Far away from everyday life. Far away from reality.

Like a flow of salvation the sound dances through your ears. Seeping in, embracing your brain with tickling fragments of bliss.
Absorbing the healing substance, your inner world is slowly filled with remedy.

Building you up with its own unique magic, it bit by bit hits you like a powerful drug.
Exploding into a mighty high, thoroughly massaging your mind to the point of mental orgasm
- enriching your soul with the deepest intoxication of satisfaction.

And just like that, for a moment, you're whole. So fucking whole.

The magic of music allows you to take a step out of the physical world. A break from the crowdedness.

 To soar in your own parallel universe. Floating around on waves of mental freedom and relief.

There are as many atoms in a single molecule of your DNA as there are stars in the typical galaxy. We are, each of us, a little universe

  

Hva er livet?

Svaret på det er like mange som det finnes mennesker i verden.

Og det fine er at verden er full av muligheter til å skape det livet man selv ønsker seg
- ikke bare i den allment etablerte «virkeligheten», men også om man tillater seg å se forbi det synlige.

Omgivelsene bugner over av meningsfulle opplevelser i påvente av at vidden av våre sanser og bevissthet utvikles.

Livet for meg, er frihet.

Frihet til å være meg, i fullverdig skala.

Frihet til å føle, hele spekteret.

Frihet til å utfolde meg, hemningsløst.

Frihet til å uttrykke meg, uten begrensninger.

Frihet til å boltre meg uhemmet i overlappen mellom det indre og det ytre liv
- en slags personlig lekeplass for uendelig med sanseopplevelser, som igjen avler kreativitet og skaperglede.

En utøylet sinnstilstand i fri dans mellom det konkrete og det abstrakte.
En tidløs reise gjennom et eget evinnelig multivers.

The fever of feeling...

Noen ganger tynger livet litt ekstra... Som en tung mental følelsesfeber som river nådeløst i sinnet.

Jeg kjenner meg på et vis litt for godt igjen i sitatet av Rumi: «Du er ikke en dråpe i havet, men hele havet i en dråpe» - en slags følelse av å kjenne seg koblet til alt.

Det kan sikkert høres noe klisjé ut, men jeg synes med all inderlighet det rett og slett er skikkelig utfordrende å leve i en verden med så mye urettferdighet og lidelse - som typisk går verst utover de aller svakeste blant oss. De som gjerne ikke kan stå opp for og forsvare seg selv - da i særdeleshet dyr og barn. De som bør og skal beskyttes... Det er en slags verkende byll jeg i større eller mindre grad alltid bærer med meg i bevisstheten, og som ikke er mulig å skyve til side ved hjelp av «ute av syne, ute av sinn»-mentalitet.

For ikke å glemme den enorme frustrasjonen og håpløsheten som følger med viten om at man i så altfor mange av tilfellene ikke er i noen posisjon til å kunne gjøre noe konkret med det. At man på en måte bare må «akseptere» at verden er et fucka sted, med alt den innebærer av kynisk maktmisbruk, iskald utnytting og direkte mishandling av sårbare, forsvarsløse og følende vesener. Og det foregår der ute akkurat nå. I ethvert øyeblikk. - Det veier blytungt.

«Prøv å tenk på noe positivt i stedet!» er en klassisk sånn klapp-på-skuldern-kommentar. Og joda, det må man jo tidvis bare innstille seg på å prøve for å ikke miste sinnsbalansen helt - men noen dager er det en litt mer utfordrende oppgave enn andre.

- Som med alt annet her i livet. Det går i bølger.

No strength without struggle

 
Akkurat som det finnes mange ulike mennesker,
finnes det mange ulike definisjoner av «styrke».

Styrke for meg har ingenting med å aldri være redd eller aldri trå feil å gjøre
- ei heller å til enhver tid holde maska, inneha makt, høy status, eller store muskler, for den saks skyld.

Styrke for meg handler om å være 100% seg selv, uten blygsel og uten bekymring
for hvordan du oppfattes av andre. Så fremt du har gode intensjoner som menneske,
er det alt som betyr noe og gir ingen utenforstående rett til å dømme deg og ditt.

Styrke er å tørre å være autentisk og kommunisere ærlig fra sjela,
til tross for at det tidvis kan føles skummelt og hele nervesystemet stritter imot.
Det er å tørre å prøve og feile, og å møte problemer ansikt til ansikt,
til tross for at det kan oppleves utfordrende.

Styrke er å jobbe seg gjennom vanskeligheter, og å reise seg igjen når man har falt og ligger nede.
Det er å tilgi andre som har såret deg på veien, og ikke minst tilgi deg selv for dine feilsteg
- og ta lærdom av dem med deg videre i livet.

Styrke er å føle helhjertet og å bry seg inderlig,
selv når det stikker så dypt at det gjør vondt, og når det ikke gjengjeldes.

Styrke er å tørre å være menneske i sin helhet,
på godt og på vondt.